Bygdehistorie

Mange gamle spor og funn tyder på gammel bosetting i Dagali. Ved Ossjøen ble det i 1960 funnet en pilspiss som er vel 4000 år gammel. Der oppe er også avdekket spor etter steinalderfolket.
I Seterdalen og nedover i bygda er kulturminner som vitner om kullbrenning og jernutvinning.
Gårdsbruk her oppe under vidda har alltid vært avhengig av både seterdrift, fangst og fiske som naturlige og viktige tilskudd.
Fram til ca. år 1550 lå bygda øde og fraflyttet. Men så ble gårdsbrukene smått om senn tatt i bruk igjen, og flere gårder ble ryddet. Etter hvert utviklet det seg et svært aktivt seterbruk, og Dagali er kanskje den bygda i Norge som har hatt flest setre i forhold til antall gårdsbruk.

Dagali Museum
Muséet består av blant annet Mostugu fra 1750, Hågåstugu fra 1806, kvernhus fra 1774 og låve fra 1726. Eller finner du her mange gjenstander fra fordums liv og virke.

Noen historiske steder:

Gjermundskøret
Midtveis oppi Rambergberget holdt den fredløse Gjermund til. Han fikk sin grav i skogen nedenfor bygdevegen. Der er satt opp en minnestein.

Leggsta’n
Gammel gravplass fra perioden 1819 – 1850. Navnet betyr «stedet der de døde ble lagt.»

Fekjan
Gravplass med minnestein fra Svartedauen. Ligger rett ved Ossjøen.

Steinbua på Urdeliseter
Bua er fortsatt intakt og i bruk. Den er ca. 200 år gammel.

Øli(Eli)stugu
Bitteliten tømmerstue på husmannsplass rett opp for Søre Moen.

Gvølveli
Gammel seterbu rett opp for Halland.

Kraftverket
Ligger ved Ismarfoss ved Dagali Bru. Kraftverket ble satt opp av bygdefolk i 1923, slik at Dagali tidlig fikk elektrisk strøm.

Vist 815 ganger.